Frykter dødelige ettervirkninger

– Covid-19 er en multiorgansykdom, og all forskning viser at den angriper blodårene i kroppen. Mye tyder på at det er en økt risiko for mange alvorlige sykdommer i minst ett år etter at man har vært syk, sier forsker og lege Gunhild Alvik Nyborg.

Til nå er mer enn 630 millioner mennesker verden over rammet av covid-19. Forskere blir i økende grad klar over de alvorlige konsekvensene av å gjennomgå infeksjonen.

Det anerkjente medisinske tidsskriftet Nature har i år publisert to store studier om senvirkningene av sykdommen.

Resultatene er mildt sagt urovekkende.

Alarmerende funn i koronastudie

En av studiene viser at risikoen for å utvikle hjertesykdom øker betraktelig, i minst ett år etter sykdommen. Selv ikke de som har hatt et mildt forløp slipper unna.

– Det spiller ingen rolle om du er ung eller gammel, eller om du røyker eller ikke. Risikoen er der, uttalte studiemedforfatter Ziyad Al-Aly ved Washington University i St. Louis, Missouri til Nature.

Den fagfellevurderte studien har sammenlignet helsejournaler fra over 150.000 amerikanske veteraner. Forskerne fant ut at de som hadde gjennomgått covid-19, hadde mer enn 70 prosent høyere sjanse for å bli rammet av hjertesvikt.

Også risikoen for få hjerneslag økte med mer enn 50 prosent, sammenlignet med personer som ikke har vært smittet. I tillegg steg risikoen for å få andre nevrologiske sykdommer dramatisk.

Studiene viser også at de som har gjennomgått sykdom med alvorlig forløp er mest utsatt.

Andre forskere har også kommet frem til lignende resultater.

– Undervurderer faren

Nylig fortalte NRK om uvanlig mange akuttinnleggelser på sykehus i Sør-Øst Norge. Samtidig blir det rapportert om betydelig overdødelighet i Norge og Europa i 2022.

Tidligere i år rapporterte Folkehelseinstituttet om 1200 flere hjertedødsfall enn forventet i 2021.

Også andre land rapporteres det om uvanlig mange hjertedødsfall.

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad mener overdødeligheten og akuttinnleggelsene blant annet skyldes at flere eldre blir utsatt for sykdommen.

I tillegg er det registrert langt flere døde av covid-19 i år, enn tidligere i pandemien.

Lege og forsker Gunhild Nyborg frykter derimot at norske helsemyndigheter undervurderer viruset.

– Jeg har forsøkt å advare om dette. Det er helt logisk at alvorlige senvirkninger er en av årsakene til den høye dødeligheten, selv om andre faktorer også spiller inn. Den individuelle risikoen er ganske liten. Men når så mange blir smittet samtidig, vil likevel mange få disse sykdommene. Det er urovekkende at data tyder på at også unge er utsatt, sier Nyborg.

Etterlyser koronatiltak

Nyborg mener forskningen er så entydig, at helsemyndighetene bør gripe inn for å bremse smitten.

– Vi snakker ikke om å stenge ned samfunnet. Luftrensing, god ventilasjon og munnbind er gode tiltak. Også massetesting begrenser smitten mye og effektivt, sier hun.

Nyborg er postdoktor ved New England Complex Systems Institute i USA, med SARS-CoV-2-pandemien som arbeidsfelt. Hun har observert det hun mener er en faretruende utvikling.

– Det virker som om det har festet seg en oppfatning om at dette bare er en forkjølelse, som vi bare må leve med. Det er det ikke. Vi kan begrense smitten med virkemidler som vil kreve innsats, men uten nedstengning og innskrenking av folks frihet. Det er ingen tvil om at det er en sammenheng mellom covid-19 og alvorlige sykdommer som hjerteinfarkt, og blodpropp.

Nyborg har nylig deltatt i et ekspertpanel sammen 386 eksperter fra 112 land, for å finne løsninger i kampen mot pandemien.

– Dette var en konsensusprosess, der målet var å gi anbefalinger til regjeringer, helsemyndigheter, industri og andre sentrale aktører. Målet er å få til en endring for å få en slutt på pandemien. For den er ikke over.

– Bør teste seg for korona

Også lege og forsker Arne Søraas er bekymret. Han har ledet Den Norske Koronastudien, som blant annet har sett på langtidsvirkningene av covid-19.

– Vi må innse at covid-19 ikke bare er en ufarlig forkjølelse. Det å bare spre viruset, og ikke teste seg, føles som et dårlig råd nå, sier Søraas.

Også han mener mye av forskningen om farlige senvirkninger, fremstår som solid og troverdig.

– Dette er gode studier publisert i et velrenommert tidsskrift, og med gode kontrollgrupper, sier Søraas, som håper helsemyndighetene vil vurdere forskningen grundig.

Han mener folk bør tenke på personlig hygiene, og vurdere å teste seg hvis de får symptomer.

– Det kan være lurt for din egen del, men også av hensyn til andre.

Nakstad: – Munnbind fornuftig

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad, sier at Helsedirektoratet følger utviklingen nøye.

– Det er ikke usannsynlig at SARS-CoV-2-infeksjon, med sin ledsagende immunrespons, kan øke forekomsten av enkelte andre sykdommer, slik vi også ser ved en del andre infeksjonssykdommer.

– Bør dere komme med en anbefaling om munnbind og selvtesting?

– Munnbind er fortsatt fornuftig å bruke hvis du selv er smitteførende og skal ha nær kontakt med særlig utsatte personer. Hvis man blir syk og lurer på om man har covid-19, eller planlegger å trosse milde symptomer for å besøke utsatte personer, er det fortsatt lurt å ta en selvtest, sier Nakstad.

Han utelukker ikke at helsemyndighetene vil komme med nye anbefalinger i vinter.

– Dersom smitten i samfunnet øker til vinteren og presset på helsetjenesten blir svært stort, vil vi mer aktivt oppfordre til bruk av selvtester og kanskje be folk om å registrere prøvesvarene sine på kommunenes hjemmesider. Det viktigste er uansett å unngå å smitte andre som er utsatt ved covid-19-sykdom.

FHI peker på svakheter

Fagdirektør Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet skriver i en e-post til NRK at FHI er klar over resultatene av forskningen, og at de tar den på alvor.

Han at mener likevel at det er for tidlig å konkludere, og peker på svakheter ved en av de viktigste studiene.

Aavitsland mener det er mulig at mange av testpersonene i studien, kan ha hatt hjertesykdom fra før.

«Det kan være at de som blir så akutt syke av covid-19 at de drar til legevakta er folk som allerede har risikofaktorer for hjerte-kar-sykdommer, som de så får senere. For eksempel er overvekt en risikofaktor for både mer alvorlig covid-19 og for hjerte-kar-sykdom», skriver Aavitsland.