Må oppbevare døde i garasjer: – Kjempestore utfordringer

Lars Svanholm er daglig leder i Trondheims største begravelsesbyrå, Svanholm & Vigdal Gravferd.

Han er fjerde generasjon gravferdskonsulent, men ingen av hans forgjengere har opplevd en pågang på linje med den han opplever nå.

Svanholm anslår nemlig at begravelsesbyrået håndterer hele 30 prosent flere døde mennesker i år enn i fjor – da dødeligheten i Norge allerede var uventet høy.

– Vi har ikke hatt en sånn økning siden firmaet startet i 1922, sier Svanholm til TV 2.

Tar i bruk garasjer

Den stadig høye etterspørselen har gitt uvanlige konsekvenser for Svanholm og byråets 26 ansatte.

– For oss har det skapt kjempestore utfordringer med alt fra kjøleskapskapasitet til tilgang på seremonirom, så det har blitt noe ventetid for etterlatte, sier Svanholm.

I perioder har det vært så høy pågang at de har måttet ta i bruk garasjer og andre reserveløsninger som kjølerom. Dette har tidligere bare vært vanlig ved akutte kriser.

– Vi har en kriseberedskap hvis det blir store mengder dødsfall på kort tid. Ved flyulykker og andre store ulykker blir det tatt i bruk, men nå har vi måttet ta det i bruk også med vanlige dødsfall, sier Svanholm.

Tror ikke toppen er nådd

Ifølge Svanholm risikerer etterlatte å vente 15-20 dager mellom dødsfall og begravelse, fordi kirker og andre seremonirom er opptatt.

– Sorgprosessen kan bære preg av at etterlatte må vente lenger enn normalt. Enkelte blir skuffet når de kanskje må vente en uke ekstra med å ha begravelse, men de skjønner problematikken, sier Svanholm.

FYLLES OPP: Bårerommene til begravelsesbyrået er tidvis fylt til randen, ifølge Svanholm. Foto: Privat

Selv om det er travle dager, tror han ikke toppen er nådd.

– Vi er litt nervøse for den kommende influensasesongen, og håper folk har forståelse for at de kanskje må vente litt. Når de står midt oppi et dødsfall, er det ikke en slik beskjed de ønsker å få.

Skiller seg ut

Dødeligheten i Norge var uventet høy i 2021, fastslo Folkehelseinstituttet (FHI). Da hadde dødeligheten vært lav året før, på grunn av pandemiens smitteverntiltak.

Statistisk sentralbyrå (SSB) fører statistikk på dødstall gjennom hele året. Seniorrådgiver Anders Sønstebø i SSB sier årets tall kommer til å toppe fjorårets med god margin.

– Eldrebølgen begynner å ta oss, og derfor er det ikke spektakulært at det er litt flere som dør, men det er flere som dør enn vi kanskje hadde trodd og håpet, sier Sønstebø til TV 2.

I årets første ti måneder har ti prosent flere dødd på landsbasis, sammenlignet med i fjor. Det er en økning han ikke har sett maken til.

I Trøndelag er økningen enda større. Der har nemlig hele 16 prosent flere dødd i år enn i fjor.

– Det er ganske uvanlig, sier Sønstebø, som ikke har noen fasit på hvorfor det er slik.

FHI analyserer

Mens en økning i dødstallene er enkel å fastslå, kreves mer analyse for å vurdere om den totale dødeligheten er høyere enn forventet.

– For å vurdere om det i tillegg har vært økning i dødelighet, er det blant annet nødvendig å vurdere størrelsen og sammensetning av aldersgruppene som til sammen utgjør befolkningen, sier dagdirektør Hanne Løvdal Gulseth i FHI til TV 2.

Hun forteller at FHI jobber med å se nærmere på dette nå.

– Dersom de eldste aldersgruppene i en befolkning øker i omfang, vil flere dødsfall være en naturlig konsekvens uten at dødeligheten nødvendigvis øker, sier Gulseth.