Ny studie viser at vaksiner er 90 prosent effektive: – Et påskemirakel
Pfizer og Moderna er 90 prosent effektive mot koronainfeksjon, ifølge ny studie. Preben Aavitsland sier det kan bli lettelser for vaksinerte i løpet av våren.
Studien fra det amerikanske folkehelseinstituttet (CDC), som har et datagrunnlag basert på 4.000 amerikanske helsearbeidere, viser at effektiviteten gjelder for alle typer symptomer.
Ifølge studien gir vaksinasjon med bare én dose 80 prosent beskyttelse etter to uker eller mer, mens beskyttelsen økte til 90 prosent etter dose to.
Det er Pfizer og Moderna-vaksinene som studien har tatt for seg.
Funnene samsvarer med studier gjort i Storbritannia og Israel.
Overlege Preben Aavitsland ved FHI er veldig fornøyd med den amerikanske studien. Både på Twitter og i en e-post til NRK kaller han studien et påskemirakel.
– Dette er veldig positivt. Siden de vaksinerte i liten grad blir smittet, kan de heller ikke smitte andre. Vi kan altså fjerne de vaksinerte fra den delen av befolkningen som bidrar til epidemien, sier Aavitsland til NRK.
Laster Twitter-innhold
Vil lette tiltak for vaksinerte i løpet av våren
Han forklarer at det betyr at viruset dermed får færre å spre seg blant:
– Og dermed kan vaksinasjon bidra til å stoppe epidemien for alle, vaksinerte som uvaksinerte, skriver Aavitsland.
Aavitsland bekrefter at noen råd kan lettes for vaksinerte dersom resultatene i studien stemmer.
– Nei, vi snakker ikke om flokkimmunitet, men om at vaksinasjon sammen med noen få andre tiltak kan holde epidemien under kontroll, skriver Aavitsland.
– Vil rådene for vaksinerte lettes i løpet av våren?
– Ja, noen av dem.
Hallvard Sandberg forklarer hvordan de nye vaksinene mot covid-19 fungerer.
– Gir håp om å legge pandemien bak oss
Aavitsland beskriver studien som solid, og sier at studien betyr at vaksinasjon virket «akkurat slik man har håpet på».
Han forklarer at tidligere studier har vist at de vaksinerte beskyttes mot å bli syke. Denne studien viser at vaksinerte er beskyttet mot å bli smittet.
– Vi samler nå data fra alle slike studier og gransker dem grundig, og så vil vi oppdatere våre råd til vaksinerte. Denne studien gir håp om vi kan legge koronaen bak oss, skriver Aavitsland.
Han sier at det er planer om å lette på tiltak i store deler av landet utover våren – også på hardt rammede Østlandet, dersom smittetrykket avtar.
– Vi må se hvordan epidemien utvikler seg før vi bestemmer hvor langt vi kan gå med gjenåpningen. Jeg tror at sommerferien kan bli bra. Store arrangementer i starten av sommeren er jeg usikker på, sier Aavitsland.
Koronavaksine fra Pfizer/Biontech.
Foto: Rune Fredriksen/NRK
«Solid studie»
De såkalte mRNA-vaksinene er basert på relativt ny teknologi. Denne typen vaksiner er aldri brukt tidligere.
Cellene leser mRNA-koden og danner såkalte spikeproteiner av samme type som koronaviruset har.
Kroppen oppfatter proteinet som fremmed og lager antistoffer som og fungerer mot koronaviruset.
Studien ble foretatt fra midten av desember i fjor til midten av mars, i en periode der det var høyt smittetrykk i USA.
Av 2.479 mennesker i studien som fikk begge dosene, ble tre bekreftet smittet av koronaviruset. Av 477 mennesker som kun fikk en dose, ble det rapporter om seks smittede.
994 personer som også var med i studien fikk ikke vaksine. Av disse ble 161 smittet av viruset.
– Denne studien viser at vår nasjonale innsats for vaksinering fungerer, sier CDC-direktør Rochelle Walensky.
AstraZeneca, Universitetet i Oxford
Koronavaksinen som er utviklet ved Universitetet i Oxford hindrer symptomer på covid-19 i 70 prosent av tilfellene, oppgir selskapet. Vaksinen er tatt ut av det norskevaksinasjonsprogrammet etter flere alvorlige bivirkninger.
Vaksinen AZD1222 er basert på viruset ChAdOx1 fra aper. Dette viruset er endret så det ikke er i stand til å lage kopier av seg selv, så det fører derfor ikke til sykdom. Forskerne har også endret viruset så det har med seg litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset.
Det som skjer er følgende: Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.
Du er vaksinert.
Biontech, Fosun Pharma og Pfizer
Det tyske legemiddelselskapet BioNTech melder at deres koronavaksine har vist seg å være 95 prosent effektiv. Norge startet vaksinering med denne 27. desember 2020.
Vaksinen BNT162b2 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene bruker hele tiden til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».
Det som skjer er følgende:
Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.
Du er vaksinert.
Johnson & Johnson
Vaksinen ble godkjent for bruk i EU og Norge 11. mars 2021. Den ble derimot tatt ut av det norske vaksinasjonsprogrammet i mai på grunn av risiko for alvorlige bivirkninger.
Vaksinen Ad26. COV2.S er basert på viruset ad26. Det er et forkjølelsesvirus som sirkulerer blant mennesker. Dette viruset er endret av forskerne slik at det ikke kan føre til sykdom hos mennesker. Det bærer også med seg et ekstra gen, litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset
Det som skjer er følgende:
Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.
Du er vaksinert.
Novavax med samarbeidspartnere
Novavax ble 20. desember godkjent for bruk i EU. Vaksinen er rundt 90 prosent effektiv mot de opprinnelige variantene, men det er ukjent hvor godt den fungerer mot delta- og omikronvariantene.
Vaksinen NVX-CoV2373 er basert på det som kalles nanopartikler. Det er mikroskopiske strukturer. Novavax-vaksinen har nanopartikler som i hovedsak er en ekstrakt fra planten Quillaja saponaria. Denne ekstrakten brukes i store deler av verden som et tilsetningsstoff i matvarer, men har også medisinske egenskaper. I tillegg er partiklene i vaksinen bygd opp av kolesterol og fettsyrer. Partiklene bærer også med seg «spike proteinet» fra koronaviruset. Disse spikene er produsert i genmanipulerte gjærceller og blir tilsatt partiklene i produksjonsprosessen.
Det som skjer er følgende:
Vaksinen virker på to måter. Nanopartiklene får immunsystemet ditt til å reagere bedre, og spike-proteinene får immunsystemet til å reagere som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen.
Du er vaksinert.
Moderna
Moderna er godkjent i EU og Norge. Vaksinering med Moderna er i gang i Norge
Vaksinen mRNA-1273 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene hele tiden bruker til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».
Det som skjer er følgende:
Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.
Du er vaksinert.
I denne fasen blir vaksinen gitt til en liten gruppe unge og friske mennesker for å se om immunforsvaret reagerer. Forskerne undersøker også om den gir kraftige og kanskje farlige bivirkninger. I tillegg blir det ut fra resultatene anslått hvor mye vaksine som bør bli gitt.
I denne fasen blir vaksinen gitt til en større gruppe som er bredere sammensatt. Målet er å finne eventuelle variasjoner i reaksjon fra immunsystemet og mer data om bivirkninger og den mest fornuftige mengden vaksine.
I denne fasen blir det undersøkt om vaksinen gir beskyttelse mot sykdom og om den fører til mer sjeldne bivirkninger. Flere tusen mennesker får vaksinen og flere tusen mennesker får en narre-vaksine. Ingen vet hvem som får hva. Dette er for å sikre gode vitenskapelige data.
