Kan man få covid-19 selv om man har tatt koronavaksine?

Blir man helt immun mot koronaviruset etter vaksinering? Hvor lenge varer beskyttelsen og beskytter den mot mutasjoner? Må man ta oppfriskningsvaksiner? Dette vet vi så langt.

VAKSINE: Vaksineringen mot koronaviruset er i gang rundt om i verden - og også i Norge. Foto: Viacheslav Lopatin / NTB
VAKSINE: Vaksineringen mot koronaviruset er i gang rundt om i verden - og også i Norge. Foto: Viacheslav Lopatin / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er immunitet?

Immun betyr å være motstandsdyktig mot noe, i medisinen betyr det å være motstandsdyktig mot det å bli syk.

Man kan oppnå immunitet på ulike måter og immunforsvaret har forskjellige måter å lage immunitet på. For eksempel kan man bli immun fra vaksiner eller etter å ha gjennomgått en infeksjon. Vannkopper er et eksempel på en sykdom som mange blir immun av etter første infeksjon, derfor rammer den sjeldent voksne fordi man er beskyttet etter man har hatt det i barnealder. Uansett hvordan man har blitt immun er immunitet kroppens måte å beskytte oss fra gjentatte infeksjoner.

Vaksiner gir oss immunitet uten at vi må gjennomgå sykdommen.

Immunitet og koronavaksinen

De godkjente koronavaksinene har påvist effekt mot koronaviruset ved at de forebygger sykdom forårsaket av viruset, også kalt covid-19. Med andre ord gir vaksinene oss beskyttelse, som er en form for immunitet. Koronavaksinen gjør kroppen vår motstandsdyktig mot covid-19.

Hvor lang tid går det fra vaksine til full beskyttelse?

Det har vært tilfeller der personer har blitt smittet av koronaviruset etter vaksinering. Dette kan skje når smitten har oppstått kort tid etter vaksinen ble satt. Full beskyttelse mot koronaviruset får man ikke før det har gått fra 7 til 15 dager etter siste vaksinedose.

Er koronavaksienene 100% effektive?

Nei. Koronaaksinene oppgir ulik grad av effektivitet, men ingen av dem oppgir 100 % effektivitet.

For eksempel oppgir BioNTech/Pfizer at koronavaksinen deres er 95 % effektiv mot covid-10, 1-2 uker etter andre dose. Men hva betyr egentlig en effektiviteten på 95 %?

Når man tester hvor effektiv en vaksine er gjør man dette ved at man deler deltagerene i studiet inn i to like store grupper. Den ene gruppen får vaksinen, mens den andre gruppen får såkalt placebo, altså en sprøyte som ikke inneholder vaksine. Når studiet viser at vaksinen er 95 % effektiv betyr det at av 100 personer som ble syke av korona, tilhørte 95 gruppen som fikk placebo, mens 5 tilhørte gruppen som fikk vaksinen. Altså er vaksinen 95 % effektiv mot koronasykdom.

Hvorvidt dette betyr at vaksinen ikke virker overhodet hos de 5 % som fikk covid-19, eller om de fikk et mildere sykdomsforløp, er vanskelig å si og kan variere fra person til person. Men ja - det betyr at man kan få covid-19, selv etter vaksinen.

Tilsvarende vet vi at vaksiner mot andre sykdommer, som for eksempel influensa, heller ikke er 100% effektivt, og noen vil få influensa på tross av vaksinering. (1, 7)

VAKSINE: Koronavaksinen gjør kroppen vår motstandsdyktig mot covid-19. Foto: Stefano Garau / NTB
VAKSINE: Koronavaksinen gjør kroppen vår motstandsdyktig mot covid-19. Foto: Stefano Garau / NTB Vis mer

Blir man mer immun hvis man har hatt sykdommen?

Som beskrevet over kan det å gjennomgå en sykdom gi immunitet. Når det kommer til koronaviruset er immuniteten man oppnår fra vaksinen like god som immuniteten man får etter å ha gjennomgått infeksjon med koronaviruset. Fordelen med vaksinen er at man slipper å bli syk og potensielt utvikle et alvorlig sykdomsforløp. (2)

Hvorfor skal de som allerede har hatt covid-19 vaksinere seg?

Også de som har gjennomgått infeksjon med koronaviruset, og er i de prioriterte gruppene, anbefales å vaksinere seg, men man trenger bare 1 dose med vaksine. Grunnen til at man anbefaler vaksinering er fordi man vet ikke hvor lenge immuniteten etter gjennomgått koronainfeksjon varer. (3)

LES OGSÅ: 11 spørsmål og svar om koronavaksinen

Hvor lenge vil vaksinen beskytte meg?

Det vi ikke vet enda om koronavaksinene er hvor lenge beskyttelsen vil vare. I tillegg er det allerede flere mutasjoner av viruset, og vaksinene kan i den forbindelsen gi ulik beskyttelse. (1)

Vi vet ikke hvor lenge vaksinen gir beskyttelse.

Trenger vi oppfriskningsdoser?

Som nevnt over vet vi ikke enda hvor lenge de ulike vaksinene vil gi beskyttelse mot koronaviruset. Grunnen til dette er at vaksinene er ny og man derfor har begrenset kunnskap om hvor lenge effekten varer. Det kan derfor hende at det blir nødvendig med oppfriskningsdoser. En oppfriskningsdose er rett og slett påfyll av vaksine for at immunsystemet skal klare å vedlikeholde immuniteten mot sykdommen. En oppfriskningsdose kalles også en booster dose.

Enkelte vaksiner gir livslang beskyttelse, dette gjelder flere av vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet, men det er ikke uvanlig at vaksiner trenger oppfriskningsdoser. Enkelte av vaksinene som gis i barnevaksinasjonsprogrammet bør man ta påfyll av i voksen alder da effekten avtar. Eksempel på en slik vaksine er vaksinen som beskytter mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio. (1, 4)

LES MER OM: Denne vaksinen må du selv passe på å fornye

Beskytter vaksinen mot mutasjoner?

Det er dessverre slik at virus muterer, dette er ikke unikt for koronaviruset. For eksempel muterer influensaviruset hyppig, og man må derfor få en ny vaksine hvert år for å være beskyttet.

Ofte er forandringene ved mutasjonene små, men noen ganger er mutasjonene så store at viruset sine egenskaper blir endret, og dette gir problemer for immunsystemet og vaksinene. Når viruset gjennomgår store mutasjoner vil immunsystemet kunne få problemer med å kjenne igjen viruset, eller respondere dårligere, fordi viruset har endret seg så mye.

Så langt viser flere studier at vaksinene har god effekt mot den britiske varianten av koronaviruset.

Så langt viser flere studier at vaksinene har god effekt mot den britiske varianten av koronaviruset.

Hvis beskyttelsen mot et mutert koronavirus skulle bli for dårlig, eller viruset muterer ytterligere, kan det bli nødvendig med en booster dose av vaksinen slik at man sikrer at man er tilstrekkelig beskyttet. (1, 2, 3, 5, 6)

LES MER OM: Engelsk og sørafrikansk variant av koronavirus

MUTASJON: Virus er kjent for å mutere, dette gjelder også koronaviruset. Her illustrert med et koronavirus som endrer egenskap. Foto: Lightspring / NTB
MUTASJON: Virus er kjent for å mutere, dette gjelder også koronaviruset. Her illustrert med et koronavirus som endrer egenskap. Foto: Lightspring / NTB Vis mer

Oppsummering

Koronavaksinene gir beskyttelse mot covid-19 sykdom. Effektiviteten varierer noe i mellom de forskjellige vaksinene, men alle de godkjente vaksinene har god effekt mot alvorlig sykdom forårsaket av koronaviruset.

Dessverre er det ingen av vaksinene som gir 100 % beskyttelse, så noen vil altså kunne få covid-19 selv etter vaksinering.

Kilder

1) Helsenorge, Koronavaksine 2) St. Olavs hospital, Spørsmål og svar om koronavaksine til ansatte på St. Olav 3) Folkehelseinstituttet, Koronavaksine – informasjon til befolkningen 4) Folkehelseinstituttet, Oppfriskningsvaksiner for voksne 5) Folkehelseinstituttet, FHI: AstraZeneca-vaksinen viser god effekt mot covid-19 6) Folkehelseinstituttet, rapport COVID-19-EPIDEMIEN: Nye varianter av SARS-CoV-2: kunnskap, risiko og respons Andre oppdatering 7) Folkehelseinstituttet - folkehelsepodden, Vaksineeffekt

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring