Norge har brukt 63 millioner kroner på ukrainske kjæledyr

Siden krigsutbruddet i februar i fjor har Mattilsynet sørget for at flyktninger fra Ukraina kunne komme til Norge med kjæledyr uten å dokumentere at dyrene var smittefrie, slik folk fra andre land må.

De har dekket utgifter knyttet til vaksine, blodprøver og karanteneopphold, og gjort unntak fra det regulære regelverket.

Flere er skeptiske til at ordningen blir fjernet:

– Jeg tror dette er veldig dårlig nytt for dyr fra Ukraina, og deres eiere, sier ukrainske Alla Rodina.

Rodina og katten Semen (16) var blant dem som fikk økonomisk hjelp.

1. juli ble denne særordningen opphevet. Det skjedde etter oppfordring fra EU.

Det skaper utfordringer for ukrainske flyktninger. Grunnet norske krav til helseoppfølging av dyr, må de potensielt ut med flere tusen kroner for å få kjæledyrene med til Norge.

– Mange har ikke mulighet eller pengene som må til for å betale for karantene i Norge og EU-landene, tror Rodina.

To måneder i karantene

Olena Dmytrenko og mellomschnauzeren Busya (9) fikk også hjelp til å dekke kostnadene med å ta inn sistnevnte til Norge.

NRK møter dem i en park langs elva i Kongsvinger.

Sammen flyktet de med buss fra Ukraina til Norge. Da de kom til grensa, måtte Busya i karantene. Hun hadde ikke papirene i orden.

– Da kom det en mann og tok med hunden til karantene. Vi besøkte henne flere ganger. Det som var vanskeligst var avstanden. Hun var i karantene i to måneder, sier Dmytrenko.

Busyas opphold i karantene kostet over 20.000 kroner og Olena klarer ikke tenke på hva hun skulle gjort om ikke hun hadde fått kostnadene dekket.

– De som flykter fra Ukraina er i en vanskelig situasjon, og kan nok ikke dekke disse kostnadene. Jeg kunne ikke betale.

– Kunne du latt hunden være igjen i Ukraina?

– Nei. Vi har historie med hunden. Den må være med. Det blir det samme som egne barn, sier Dmytrenko.

63 millioner til ukrainske kjæledyr

Mattilsynet opplyser til NRK at om lag 2160 kjæledyr har kommet til Norge fra Ukraina siden krigsutbruddet i fjor og fram til 30. juni i år. Det er flest hunder og katter, men det er også kommet ildere, rotter, undulater og én boa constrictor, opplyser mottaket i Råde.

Mattilsynet har brukt 63 millioner kroner på karanteneopphold og vaksinering av disse dyrene. Det betyr rundt 30.000 kroner per dyr. I tillegg har Dyrebeskyttelsen brukt 2,5 millioner kroner og dyrevernsorganisasjonen NOAH har brukt over 200.000. De frivillige organisasjoner har betalt for veterinærbesøk for syke og skadde dyr, noe Mattilsynet ikke dekker.

Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) mener det var helt nødvendig å bruke å bruke så mye penger på de ukrainske dyrene.

– Det var nødvendig i den situasjonen vi fikk med flyktninger fra Ukraina. Det var en uoversiktlig situasjon. Så vet vi at kjæledyr fra Ukraina kanskje ikke var vaksinert. Vi var nødt til å gjøre det for å forsikre oss om at vi ikke fikk dyresykdommer inn i Norge, som eksempelvis rabies og revens lille bendelorm, sier Borch til NRK.

Særordningen fjernes fordi Ukraina nå har bedre veterinærtjenester, ifølge landbruksministeren.

– Vi har mer oversikt over situasjonen, og vi ser også at veterinærer i Ukraina nå kan utstede papirer og vaksiner før man kommer til Norge, sier Borch.

Tok kostnaden selv

Viktoriia og Oleksander Tymchenko fra Ukraina tok selv ansvar for at alt var på plass før de tok med chihuahuaene Pamela (5) og Snoopy (9) til Norge.

De anslår at de brukte et sted mellom 3–4000 norske kroner på å ha hundene i karantene i tre måneder før de dro.

– Selvfølgelig måtte vi ta dem med til Norge. Vi passer godt på hundene, og har kontroll på helsen deres. Derfor var det ingen problem å få dem med da vi flyktet, sier Viktoriia Tymchenko.

Hun forteller at de bekymrer seg mer over hundene enn seg selv.

– De er vår familie.

Viktoriia og Oleksander Tymchenko dokumenterte chihuahuaenes reise fra Ukraina til Norge:

– Pro bono-arbeid

I Skiptvet driver John Tilley en karantenestasjon for katter fra Ukraina.

36 bur står på rekke og rad. Bare noen få av dem er i bruk nå.

I et av burene ligger en grå katt og følger med på NRKs fotograf, som foreviger tiden dens i karantene i et ukjent land.

Katten Kitty må bli i karantene i fire måneder, med en døgnpris på 250 kroner betyr det en regning på 30.000 kroner. Men katten kom til Norge før 1. juli, så Mattilsynet betaler. Da er det verre for fire år gamle Rizhiy, han kom etter 1. juli og dermed må eieren betale.

– Det er kun katter fra Ukraina her, forteller Tilley.

En gang i uken kan eierne komme og besøke dyrene sine.

– Det er betryggende for dem å kunne se dyrene og vite at de er i trygge hender, mener han.

Til nå har altså staten betalt for karanteneoppholdet til kattene i Skiptvet. Nå må flyktningene betale selv.

– Hvordan skal du sikre deg betaling?

– Vi har heldigvis ikke kommet opp i det problemet ennå. Vi som bedrift er interessert i å hjelpe. Vi driver mye

, blant annet gjennom Dyrebeskyttelsen. Det er en av instansene som er med og hjelper dette videre.

– Vi er ikke vanskelige å ha med å gjøre, sier Tilley.

Frykter mer smugling

– Å fjerne denne ordningen er jeg redd vil føre til mer smugling av dyr, sier Monica Knutsdatter Bye.

Hun er initiativtaker bak Facebook-gruppen «Help for Ukrainian pet owners in Norway».

Bye er selv eier av fem tidligere gatehunder fra Hellas og Romania, og antar at hun siden 2010 har flydd inn rundt 200 hunder derfra. Disse har hun funnet nye hjem til i Norge.

Hun er delt i spørsmålet om det er rett å fjerne særordningen for ukrainere eller ikke.

– Jeg forstår at de som flyktet første halvdelen av krigen ikke hadde tid og heller ikke penger. De som kommer med dyrene sine nå har hatt god tid til å forberede seg.

Men fordi det er en dyr prosess, mistenker Bye at flere vil velge å smugle inn dyrene.

Også Tilley på karantenesenteret tror dette vil bli et problem.

– Jeg tror konsekvensen er ganske logisk. Du vil få en økning i smugling og forfalskede papirer. Det er kjent at det er veldig enkelt å forfalske papirer. Derfor tar vi dyrene inn for blodprøver, for å bekrefte at det som står i papirene er sant. Oftest er det det.

Landbruksminister Borch sier regjeringen er klar over bekymringene rundt smugling.

– Det har vært en utfordring regjeringen har vurdert. Det gjelder ikke bare Ukraina, det gjelder også andre land. Der har Mattilsynet og Tolletaten god dialog. Man vil eventuelt stoppe enkelte som prøver å smugle inn dyr, om de er fra Ukraina eller andre land, sier Borch.

Etter 1. juli har Mattilsynet grensekontrollert 83 dyr fra Ukraina. Av disse oppfyller 60 innreisekravene, og har fått reise med eierne inn i Norge. 23 dyr oppfyller ikke kravene og er satt i karantene. Ingen av dem skal være avlivet.